
Er null-visjonen realistisk?
Vi har en null-visjon for trafikkulykker i Norge. Men hvordan kan vi nå den når et viktig punkt fortsatt mangler? Til sammenligning kan vi se på antall drepte i 1970. 560 ble drept og 101 av dem var barn. Barn i trafikken var et ikke-tema men heldigvis har denne holdningen blitt endret. Siden 1970 har barn drept i trafikken gått ned med 100% og den totale forvandling viser seg ved at i 2016 omkom 2 barn under 16 år. Udiskutable tall som sier oss noen sannhetens ord:
Gjennom forskning, forbedring av krav til fører og kjøretøy, atferdsendrende kampanjer, økt kompetanse, mer kontrollvirksomhet og en rettspraksis som er grundig og korrekt er virkemidlene som måtte til både for å snu de uhyggelige tallene fra 1970. Når jeg var liten baby og lå i hattehylla på familiens VW Boble eller litt gamlere fortsatte galskapen ved å sove i bagasjerommet på familiens VW Variant i 80 km/t over Dovrefjellet. Kun englevakt gjorde at jeg og mange andre barn ikke ble med i statistikken som ikke kan endres og tragediene er så uendelig mye større en tall og grafer. Nå i 2019 kan de fleste barn og våre 2 døtre vokse opp med å sitte i familiens VW Caravelle korrekt festet enten i sikkerhetsbelte eller i vel utprøvde barneseter som er tilpasset både endringer i alder, høyde og vekt. Og skulle jeg eller vi være usikker på montering har vi både gode bruksanvisninger og illustrasjoner på setet. Vi kan ta en tur innom www.tryggtrafikk.no samt Barnas Hus eller lignende butikker hvor de ansatte med god kompetanse veileder i riktig retning. Men for mange blir det slik at når vi fester oss selv forskriftsmessig og forsvarlig samt kjører i fartsgrensa så er vi på den sikre side.
Men bagasjen, lasten og gjenstandene i eller på bilen og/eller tilhengeren ligger i samme ånd som i 1970. Løst og usikret med en naiv tanke om at det går bra. Det gjør det helt til vi plutselig må bråbremse, svinge unna eller i verste fall havner i en kollisjon eller utforkjøring. Om fører er årvåken og kjøretøyet er i god stand vil det stanse meget raskt. Og bilens deformasjonssoner samt airbag vil bremse noen av belastningene på kroppen vår. Men alt som ikke er festet tilstrekkelig vil gå motsatt vei. Det vil akselere i fart og tyngde helt til det treffer noe eller noen med krefter som er vanskelig å forestille seg. I 80 km/t blir gjenstanden 24 ganger sin egen vekt. Ved dobling av hastighet firedobles tyngdekraften. Om sikkerhetsbeltet redder deg er det ikke sikkert at det hjelper.
Noen tror dette er innviklet og vanskelig å utføre i praksis. Det er som alt annet i livet, det du gjentar blir du bedre i. Og å gjøre noe er en start og bedre enn ingenting. Men det aller beste er å være 100% sikker. Gjerne tenke seg om en gang til. Hva er utstyret godkjent for? Hva tåler stroppene og hva tåler surrekrokene? Er de tilpasset hverandre? Hvilken friksjon er det mellom last og underlag? Vil det være trygt å bremse fullt i 80 km/t eller vil jeg nøle?
Jeg elsker landet mitt, Norge. Mangfoldet, mennesket, maten og naturen. Derfor tar jeg toget for å stå på stand på den årlige "Bygg reis deg" på Norges Varemesse ved Lillestrøm. sammen med mine gode venner fra Tysse tilhengere. For å fortelle om det jeg skriver om i praksis. Jeg dropper å se alt det vakre vinduet kan vise meg. Med 1,94 på strømpelesten i en noe kronglete sittestilling som ville gjort enhver ergoterapeut rasende. Ikke fordi det er synd på meg. Men fordi det er viktig for deg og alle som ferdes på veien. Og jeg har ikke ambisjoner om å snu dette alene, stå på et podium og ta imot fine priser. Jeg vil at alle skal ha en like stor del av medaljen og at ingen må oppleve medaljens bakside om vi fortsetter i samme stil.
Jeg TROR og jeg vet at vi kan nå Nullvisjonen. Hvis vi skjønner at vi må slutte med Ikke-tema men med virkeligheten i hånda og vilje til å ta ansvar for noe som slettes ikke krever all verden men som gir så mye tilbake. God og trygg tur hjem kjære medtrafikant - jeg er glad i deg <3
Oppdatert 15. oktober 2019
