61 % mener de kan hovedreglene for sikring av last, men bare 12 % viser at de faktisk har den nødvendige, teoretiske kunnskapen. Hva gjør vi med det?

En nestor i forskning sier at forskning handler om å finne noe nytt, som er nyttig og gjøre det slik at folk kan nyttiggjøres av det. NYTT er vel ikke tyngdekraften? Der kom vel Isaac Newton oss alle i forkjøpet. Sikkerhetsbeltet kom i første bil fra Volvo i august 1959. 20 år etter tok vi til vettet i Norge. Da ble dette lovpålagt av Samferdselsdepartementet å bruke fra 21.september 1979. Ellers har vi for lengst skjønt at det er smart å holde bilene våre i teknisk forsvarlig stand, vi vet at for høy fart etter forholdene er skadelig, vi vet at det å bruke hjelm er bra for huet når man ferdes på sykkel med eller uten motor, at refleks gjør oss synlig i mørket, vi vet at kjøring i ruspåvirket tilstand er fy og vi vet at å holde avstand til de foran oss er et sikkert valg.

Så hva med noe av det siste punktet for en komplett trygg ferdsel i trafikken? Kunnskapen om hva våre kjøretøy og vårt utstyr er konstruert for å frakte i kilo og tonn? Og når dokumentasjonen på dette har gitt oss udiskutable fakta:

hvordan fester vi dette slik at det blir forsvarlig og forskriftsmessig? Godset, bagasjen, lasten, pikk-pakket, kolliene, varene eller hva du kaller det. I ulike former, vekt, mål og konsistens. Vi vil motivere og gi folk gode brukervennlige verktøy, rutiner og atferd på dette. Slik at vi unngår hardt skadde og drepte slik Nullvisjonens intensjon er, unødig drivstofforbruk, slitasje på veinett og kjøretøy, forurensing med alt som faller av og rett i naturen, endring i kjøremønster grunnet utrygghet i situasjoner der vi må handle resolutt uten å nøle og at samfunnet opplever lidelser og belastninger som er helt unødvendig med enkle grep.

Det er bakgrunnen for Taarnes Lastsikring og denne nettsiden - vi vil at dette skal bli allemannseie og skape en god forståelse og engasjement for å nå dette målet i felleskapet og til fellesskapets beste. Men vi kan ikke gjøre det alene men sammen.

Velkommen!